Dama på butikken i Kongsvinger skjønte ikke hvorfor jeg kjøpte paraply den dagen jeg reiste til Vancouver. Men jeg hadde fått vite at klimaet i Vancouver er ganske likt det de har i Bergen. Da er det sikrest med paraply.

Værmeldinga var også ganske laber for de første dagene. Og det kom rikelige mengder regn, men heldigvis kom det meste om natta.

Men så kom finværet som varte ei hel uke før vi igjen må tåle regn. Så jeg har ikke brukt paraplyen mye.

I fjor var det snø i byen på denne tida, forteller folk. I år har blomstringa allerede starta. Den pleier å starte i april.

Men det er fjell rundt byen. Også det er vel ganske likt Bergen. På Grouse Mountain ser vi lysa fra skianlegget om kvelden. Spesielt den første helga var det vanlig å se mange gående med skibrettet under armen. Men snøen er nok i ferd med å forsvinne der oppe.

Samtidig ser vi daglig folk i kortbukser. Bak oss på curlingbanen satt det en kar i shorts og singlet forrige dagen. Det var nok å dra det litt langt, men han kom på TV.

Det gjorde nesten vi i dag også. Vi hadde tatt turen opp til Whistler for å få med oss skiskytterstafetten mens vi venter på curlingfinalen. Og NRKs utegående reporter intervjua noen nordmenn 2-3 meter unna der vi sto. Det var nok deres hodeplagg som gjorde at de ble valgt ut. Det var like greit.

For i dag var det den verste dagen, værmessig, i Whistler. Blaut tung snø måtte vi slite med. Men det ble en opptur for skiskyttergutta. Og da tåler vi ganske mye vann.

Men vi venter altså på curlingfinalen. Nå sitter vi og ser damefinalen på TV. De svenske jentene klarer å forsvare sitt mesterskap mot hjemmefavoritten.

I morra er det guttas tur. Norge skal spille med de gule steinene og de lyse buksene på en av de midterste banene mot Canada. Vi har ikke tapt med lyst i OL.

Vi har alt å vinne i finalen. Jeg tror at alle er svært godt fornøyd med det som har skjedd så langt. Vi har allerede vunnet sølv i OL.

Storfavorittene fra Canada har vunnet de aller fleste kampene sine i oppvisningsstil. Men Kevin Martin har også vist svakhetstegn. Vi så det i semifinalen mot Sverige. Ikke minst så vi det i den første kampen mot Norge. Da klarte Norge å hente inn en klar ledelse.

Det er viktig å ikke gi Canada for mange poeng i begynnelsen av kampen i morra. Men åpningskampen viste at om det skulle skje, så er det ingen grunn til å gi opp.

De norske gutta har spilt så sikkert og godt hele veien at jeg tror at muligheten for å gi Canada kamp absolutt var til stede. Vi har spilt så godt at vi ikke vil kalle det en skrell dersom Norge skulle vinne. Men for canadierne tror jeg at det er umulig tanke.

(Denne bloggen er lagt inn på vegne av Ragnar Petersson).

Denne dagen har vært en fest helt fra vi forlot huset vi leier og fram til “Ja, vi elsker” og enda ei stund utover kvelden.

Vi har skaffa oss nye bukser. Noen kaller det Crazy pants, andre kaller det Klovnebukser. Kongen har fått dem, kulturministeren fikk et par, og vi har skaffa oss nye bukser.

Allerede første bilen hilste og tuta. ”I love those pants,” har vi hørt utallige ganger i løpet av dagen. Og vi har stilt opp på en mengde bilder.

Men vi rakk fram til kampen. Og hvilken kamp. Det var venta en jevn og tett kamp. Og det ble det. Sveits bomma på sistesteinen i den tredje omgangen. Dermed stjal vi et poeng i stedet for at Sveits tok to. Det ga oss et forsprang som vi aldri ga fra oss.

I siste omgang måtte Sveits ta tre poeng for å få ekstraomgang. Men da det bare lå en stein igjen i boet da Thomas Ulsrud hadde satt sin siste var ikke lenger det mulig.

Drømmen hadde gått i oppfyllelse. Curlinggutta har sikra Norge den tjuende medaljen i disse lekene. Det er klart for curlingfinale mot Canada i Canada i OL.

Men det så ikke slik ut i de første omgangene. Svenskene spilte svært bra i sin semifinale mot Canada. Men da Sverige bare tok et poeng i andre omgangen, der det ei stund så ut til å bli mange flere, kunne Kevin Martin puste letta ut. Derfra og ut var det ingen tvil. Drømmefinalen er klar.

Etter kampen ble det enda mer fotografering og fortellinger om alle som har en svoger eller ei kusine eller bestemor i eller fra Norge. Hadde vi stilt oss opp på et hjørne kunne vi sikkert ha blitt stående med fans rundt oss resten av dagen. Det er en ganske uvirkelig opplevelse, men vi får nyte det disse dagene.

Lørdag skal gutta få medaljene sine. Til den kampen kommer det enda flere fra familien over.

Jeg var på medaljeutdeling på Lillehammer i 1994. Når vi ser hvordan de gjør det her, så blir som skjedde på Lillehammer som et lite kretsmesterskap i forhold. BC Place, der åpningsseremonien foregikk, er også stedet for seiersseremonier. Sjøl om man bare bruker halvparten ev den enorme hallen, er det plass til mange tusen.

Men fordi curlingturneringa ikke er ferdig før lørdag blir deres seiersseremoni i curlinghallen. BC Place skal gjøres klar til avslutningsseremonien.

Men i dag var det seiersseremoni for de siste dagers øvelser nede i byen. Der hadde vi fått billetter. Vi kom litt seint. Men vi kom akkurat tidsnok for å få med oss, direkte fra Whistler på storskjerm, at fire norske stafettjenter fikk sine OL-gull.

Sjøl om vi satt et par timers busstur unna Whistler kunne vi være med og synge “Ja, vi elsker” for første gang i løpet av lekene. Vi satser på at det ikke blir den siste.

Denne bloggen er lagt inn på vegne av Ragnar Petersson.

- Jag vill inte se dig, skriker den svenske dama rett foran oss. Vi har tatt plass i den siste svingen i herrestafetten. Marcus Hellner er i ferd med å skaffe Sverige gull i herrestafett. Det blir ingen duell mellom han og Petter Northug. Petter må sørge for norsk sølv.

Svensken har fått det nødvendige forspranget. Men på storskjermen vises en eller annen som prøver å piske opp stemninga nå når Sverige er i ferd med å ta gull. Men de svenske damene vil heller se Hellner. De vifter med sine flagg, den ene med Stockholm, og den andre med Sunne skrevet på.

Der kommer Hellner, i full fart mot oss. Og hvilket flagg tar han? Han tar det største, det er Sunneflagget. Og dermed får Vãrmland sin del av det svenske gullet.

I dag har vi tatt turen opp til Whistler. Kongen er også her. I går var han på skøyteløp og på curlingkamp. Hockeykampen mot Slovakia så han sikkert på TV. I dag er han på stafett. Et par timer etterpå er både kongen og vi på norsk gudstjeneste og kirkekaffe i Whistler by.

Vi reiser nedover igjen til byen. Skulle det bli curlingfinale kommer vel også kongen etter.

Det gikk også bra for svenskene på curlingbanen. De slo skottene, og dermed spiller Sverige semifinale mot Canada samtidig som vi møter Sveits.

Allikevel vil denne dagen gå inn i historia som en svart dag for Sverige. For dagen endte med at deres store stolthet Tre Kronor ble sendt ut av OL. I går var det vi som tapte 3-4 mot Slovakia. I dag tapte svenskene med samme resultat. Jeg tror faktisk at det norske presset mor Slovakia mot slutten av kampen var vel så stort som det svenskene klarte.

Svenskene har enda ikke klart å komme seg etter tapet mot Hviterussland for 8 år sia sjøl om fikk gull i Torino. Det er en av de svarteste dagene i svensk idrettshistorie. Slovakia er et bedre lag enn Hviterussland, men jeg tror at det er hockeyfiasko som preger svenske aviser mer enn stafettgull og semifinale i curling. Og det står vel heller ikke så mye om flagget fra Sunne.

Men i morra er det semifinalen i curling som gjelder for oss. Den starter kl. 23.00 norsk tid. Jeg regner med at mange sitter klare da. Let’s go, crazy pants!

Dette innlegget er lagt inn på vegne av Ragnar Petersson

Det er faren til Sverre Haugli som ser det først. Sven Kramer er i feil bane.

Jeg er på 10.000 meter i skøyter. Dette er de dyreste billettene jeg har kjøpt under hele OL, og jeg har plass ved sia av skøytepresidenten og foreldrene til Maren og Sverre Haugli. Det betyr solid fagkunnskap. Sverre gjør et brukbart løp, mens Håvard Bøkko går et mindre bra løp. Men dramatikken kommer da Kramer plutselig er i feil bane. Han forstår det ikke sjøl før han er i mål. Men på storskjermen kan vi se at han er på vei mot ytre, men plutselig skjærer inn mot indre. Og vi får en gullvinner fra Korea.

Dramatikk ble det også i ishockeyhallen. Ole-Kristian Tollefsen takler en slokav så hardt at det blir matchstraff og fem minutters utvisning. De minuttene bruker Slovakia til å score to mål, og vi regner med at kampen allerede er tapt. Skuddstatistikken for første periode er så stygg at den ikke egner seg på trykk.

Men gutta reiser seg, og etter 19,59,9 i andre periode utligner Norge. I siste periode er det vi som vinner skuddstatistikken. Men det er Slovakia som scorer det avgjørende målet. Da er OL over for ishockeygutta. Det blir ingen kvartfinale mot Sverige.

I curlinghallen er det Sverige som får hjelp fra oss. Vi møtte Skottland i siste kampen i grunnspillet. Kampen hadde liten betydning for oss. Det var allerede før kampen klart at vi ikke kom til å møte Canada i semifinalen. Men skottene var usedvanlig tamme. Vi gjorde noen feil i starten slik at skottene kom i ledelsen.

Men det snudde fort. Kampen ble avgjort i sjuende omgangen. Skottene spilte en omgang til før de sa takk for kampen.

Dermed fikk svenskene en ny mulighet dersom de slo Danmark. De leda 6-1, men gjorde kampen spennene. Danskene kom opp til uavgjort, men til slutt greide svenskene å dra inn det avgjørende poenget.

Dermed møter Norge Sveits i semifinalen torsdag. Canada møter vinneren av Sverige-Skottland som spiller tiebreak i morra.

Da er vi forhåpentligvis i Whistler. Hva Petter Northug har sagt og ikke sagt der oppe er det få eller ingen som bryr seg om i Vancouver. Men i morra skal vi oppover igjen. Kanskje det blir forholdene som igjen avgjør. I dag kom regnet tilbake etter mange nydelige dager. Det kan bety snø i langrennsløypene i morra. Og at vi blir blaute.

Vi reiser opp uten billetter, men regner med at det går bra. Kveldens ishockeykamp var utsolgt. Men det var ikke vanskelig å få billett. Jeg kunne kanskje ha pruta enda lenger ned. Men jeg betalte 100 dollar. Det synes jeg at det var verdt.

(Denne bloggen er lagt inn på vegne av Ragnar Petersson).

Første mål er nådd. Curlinggutta er klare for semifinale. Etter det sure tapet mot gutta fra Karlstad var vi forberedt på en tøff kamp mot Frankrike i dag. Men franskmennene var uvanlig tamme. De var ikke i nærheten av verken å stjele eller ta 2 poeng i noen av rundene, og vi forsto tidlig at semifinaleplassen var klar.

Nå ser vi framover. Sveits slo Sverige og i kveld vant skottene over Tyskland. Det betyr at Sveits, Sverige og Skottland kjemper om de to siste plassene. Vi møter skottene i morra, og svenskene trenger hjelp fra oss eller Frankrike for at de kan gå videre.

Jeg møtte mamma og pappa Murdoch på mitt faste lunsjsted etter kampen. De følger sin sønn verden rundt på curlingkamper, enda mer enn det jeg gjør. De kunne gjerne ta Canada i semifinalen. Så kan vi møtes i finalen. Det kan være en grei deal.

Jeg møter også andre rundt om i Vancouvers gater. I dag kom det en som jeg tror er en sikh som spurte om jeg er norsk, på norsk. Han hadde studert på NTUI og bodd i Oslo. Men han hadde ikke snakka norsk på ti år.

Ei dame jeg møtte fortalte at hun var kusina til tidligere stortingspresident og kirkeminister Kirsti Kolle Grøndahl. Og de aller fleste har norske besteforeldre eller kjenner noen som kjenner noen. Men sånn er det når jeg går rundt uniformert.

I dag var det morrakamp. Resten av dagen bestod av å se Petter og Pølsa på det nevnte lunsjstedet som i dag viste langrenn. Deretter tenkte jeg å skaffe billetter til herrestafetten. Det har vi venta med i tilfelle curlinggutta måtte spille tiebreak den dagen.

Men de selger ikke billetter til langrenn i Vancouver. Derimot selger de billetter til curling i Whistler. Ikke lett å forstå. Men det ble forklart med at det er politikk. Jeg prøvde også å undersøke muligheten for å komme inn på morradagens hockeykamp. Slovakia-Norge er vel ikke den store publikumsfavoritten, trodde jeg. Men kampen er utsolgt.

Allikevel tar jeg kanskje turen ned for å se om det er muligheter for å skaffe billetter. Har du penger, kan du få billetter til alt. Slik er det alltid i OL.

Svartebørs er egentlig ikke lov, men vi ser dem overalt. Det vil si, nede i byen. Etterspørselen etter langrennsbilletter er så liten at vi regner med at vi kan kjøpe billetter ved inngangen der. Det gikk i hvert fall bra sist jeg var der. Men skal jeg inn på hockeykampen har jeg bestemt meg for ikke å betale overpris. Da kan det heller være.

På vei til kampen Norge – Canada forrige spurte jeg for moro skyld en av dem hvor mye han skulle ha for en billett. Han svarte 1.000 dollar. Den billetten jeg hadde i lomma hadde jeg betalt 140 for.

(Denne bloggen er lagt inn på vegne av Ragnar Petersson)

Det ble ikke den store dagen i dag, verken i Whistler eller i curlinghallen. Men en kar fra Hamar sørga for at dagen allikevel ikke ble helsvart.

Også denne dagen bestod av ”Hvor finner vi de norske idrettene”- leken. Dagen starta oppløftende med en god utfor før vi dro ned til byen. I den ”norske” puben prøvde de å hjelpe oss og noen andre nordmenn med å finne skiskyting. Etter lengre tids søk kom vi inn live etter andre skyting.

Det så ganske bra ut, men endte ganske elendig. Mens vi venta på slalåm var det skicross. Jeg har tidligere avslørt min uvitenhet om denne nye idretten. Men vi fikk se at Rekdal, som jeg trodde spilte fotball, falt etter å ha leda, og Audun Grønvold vant sitt heat.

Så var det ut for å finne et sted som sender alpint. Det fant vi, men akkurat da Svindal hekta, kom colaen som vi hadde bestilt. Da var det ikke noe poeng å sitte der lenger.

For vi var litt seint ute for å rekke curlingkampen. Etter noen dagers erfaring veit vi at siste frist for rekke kampen er å være der tre kvarter før den begynner. Da går det rimelig raskt gjennom sikkerhetskontrollen. Er vi der en halvtime før kampen starter kan vi ikke regne med å rekke kampstart.

Men etter noen dagers erfaring klarte jeg allikevel å komme inn i god nok tid til at det norske flagget kunne henge klart før innmarsj.

I dag var vi vitne til en god curlingkamp. I følge Pål Trulsen møtte vi et lag som ville spille curling. Sverige måtte vinne kampen, og kampen svingte. Inn i tiende omgang så det ut til at Norge skulle dra det hjem. Men en uheldig takeout gjorde at svenskene fikk mulighet til å legge en guard. Dermed fikk Thomas Ulsrud en vanskeligere oppgave på den siste steinen enn det vi ønska, og svenskene fikk den viktige seieren.

I morra tidlig spiller Norge mot Frankrike. Seier i den kampen eller i den siste mot skottene vil gi norsk semifinale. Så vi håper på en bedre dag i morra.

Det er ikke mye fritid for curlingspillerne. De kan ha konkurranser opp til ti dager. 1.000 meter-løperne i skøyter gjør unna sin olympiske deltagelse på et drøyt minutt. Finalelagene i curling vil ha vært på isen i mer enn et døgn før de klare for medaljer.

Men i kveld hadde Håvard litt fritid, og han var ute og spiste med oss for første gang.

(Denne bloggen er lagt inn på vegne av Ragnar Petersson).

Hørt om Goose Bay? De første dagene var jeg aleine her, men nå er vårt følge i Vancouver i ferd med å bli fulltallig. Men to av oss ble sittende fast i Goose Bay, som er en fraflytta NATO-hangar i Newfoundland, der det verken er mobilkontakt eller mye annet. De kom åtte timer forsinka til Vancouver, langt på natt, mens koffertene fortsatt er i Goose Bay eller et helt annet sted. Sorry Air Canada, men dette er dårlig reklame.

Men vi har rukket de øvelsene vi hadde planlagt i dag. I curlingkampen mot Danmark var det danskene som fikk fordelen av den siste steinen. Men vi overtok raskt initiativet, og denne gangen hadde vi full kontroll mot slutten av kampen. For første gang behøvde ikke Thomas Ulsrud å sette den siste steinen. Sverige tapte begge sine kamper i dag, mens Canada slo Skottland i en jevn kamp. Dermed ser det som venta ut til at Canada vinner grunnspillet, og vi ligger godt an til å kapre en av de neste plassene, slik at vi slipper Canada i semifinalen.

Før skøyteløpet prøvde vi å finne noen TV-kanaler som sendte de ”norske” øvelsene. Vi fikk sett slutten av hopprennet, men da vi skulle finne langrenn måtte vi nøye oss med oppdateringer hjemmefra. Men dessverre ble det lite suksess noen av disse stedene i dag.

Heller ikke på det offisielle uoffisielle (som de reklamerer med) Norway House var det noe annet enn ishockey å se. Det holder ikke, uansett hvor ”norske” dere er, med stort norsk flagg og gratis drikke.

Men når vi først fant ishockeykamp var valget bra. Det var Norge-Sveits, og til vår store overraskelse sto det uavgjort et stykke ut i tredje periode. Og vi fikk anledning til å juble da det ble norsk scoring. Men det endte til slutt med tap.

Jeg har sett de to første hockeykampene. I dag var curlinggutta på hockeykamp, og de var heldigere med kampvalg enn jeg var.

På skøyteløp derimot fikk vi medalje. Og om canadierne kan lage stemning på hockey og curling, så kan nederlenderne det på skøyteløp. Kleintje Pils underholder verden over og sørger for god stemning i kjedelige vanningspauser.

Jeg var også på ett skøyteløp i Torino. Det huskes som noe av det kjedeligste jeg har vært på. Ingen nederlandsk musikk i en steril hall. Men her er det ompa og gøy.

I morra er det curlingkamp mot Sverige. I fravær av Canada begynte folk å rope ”Let’s go, Sweden” på dagens morrapass. De spilte mot USA. Men det hjalp altså ikke for svenskene.

I morra har kongen bursdag. Han skal få bukse i gave av curlinggutta. Men skulle han takke nei, er jeg lovt ny bukse.

(Denne bloggen er lagt inn på vegne av Ragnar Petersson.)

Hørt om Goose Bay? De første dagene var jeg aleine her, men nå er vårt følge i Vancouver i ferd med å bli fulltallig. Men to av oss ble sittende fast i Goose Bay, som er en fraflytta NATO-hangar i Newfoundland, der det verken er mobilkontakt eller mye annet. De kom åtte timer forsinka til Vancouver, langt på natt, mens koffertene fortsatt er i Goose Bay eller et helt annet sted. Sorry Air Canada, men dette er dårlig reklame.

Men vi har rukket de øvelsene vi hadde planlagt i dag. I curlingkampen mot Danmark var det danskene som fikk fordelen av den siste steinen. Men vi overtok raskt initiativet, og denne gangen hadde vi full kontroll mot slutten av kampen. For første gang behøvde ikke Thomas Ulsrud å sette den siste steinen. Sverige tapte begge sine kamper i dag, mens Canada slo Skottland i en jevn kamp. Dermed ser det som venta ut til at Canada vinner grunnspillet, og vi ligger godt an til å kapre en av de neste plassene, slik at vi slipper Canada i semifinalen.

Før skøyteløpet prøvde vi å finne noen TV-kanaler som sendte de ”norske” øvelsene. Vi fikk sett slutten av hopprennet, men da vi skulle finne langrenn måtte vi nøye oss med oppdateringer hjemmefra. Men dessverre ble det lite suksess noen av disse stedene i dag.

Heller ikke på det offisielle uoffisielle (som de reklamerer med) Norway House var det noe annet enn ishockey å se. Det holder ikke, uansett hvor ”norske” dere er, med stort norsk flagg og gratis drikke.

Men når vi først fant ishockeykamp var valget bra. Det var Norge-Sveits, og til vår store overraskelse sto det uavgjort et stykke ut i tredje periode. Og vi fikk anledning til å juble da det ble norsk scoring. Men det endte til slutt med tap.

Jeg har sett de to første hockeykampene. I dag var curlinggutta på hockeykamp, og de var heldigere med kampvalg enn jeg var.

På skøyteløp derimot fikk vi medalje. Og om canadierne kan lage stemning på hockey og curling, så kan nederlenderne det på skøyteløp. Kleintje Pils underholder verden over og sørger for god stemning i kjedelige vanningspauser.

Jeg var også på ett skøyteløp i Torino. Det huskes som noe av det kjedeligste jeg har vært på. Ingen nederlandsk musikk i en steril hall. Men her er det ompa og gøy.

I morra er det curlingkamp mot Sverige. I fravær av Canada begynte folk å rope ”Let’s go, Sweden” på dagens morrapass. De spilte mot USA. Men det hjalp altså ikke for svenskene.

I morra har kongen bursdag. Han skal få bukse i gave av curlinggutta. Men skulle han takke nei, er jeg lovt ny bukse.

(Denne bloggen er lagt inn på vegne av Ragnar Petersson.)